Schibsted 2009
Oversettelse: Elisabet W. Middelthon
Historien handler om to afghanske kvinners liv hjennom 3 tiår med krig og Taliban-styre.
Mariam er en harami, en uekte datter av en rik forretningsmann. Laila er ei moderne jente fra Kabul.
Skjebnen gjør at kvinnene møtes, og de blir nære venner og kjemper sammen i en kamp mot brutale ektemenn, kvinners avhengighet av patriarkene i familien og kvinneundertrykkelse.
Min mening: Denne boka leste jeg med en gang den kom ut på norsk, men dette er ei bok jeg ikke glemmer. Den er utrolig godt skrevet og med en slik driv i seg at det var umulig å legge fra seg boka. Jeg leste; ble forbanna, sint, lei meg og jeg tørket tårer over både det gode og alt det vonde som ble fortalt. Til å være en historie om så mye ondskap, sorg og urettferdighet har forfatteren klart å vise de gode sidene ved livet til sine hovedpersoner også. Dette er fortellerkunst på sitt aller beste. Jeg kommer nok til å lese den igjen om en stund. Har du ikke lest den allerede, så for all del gjør det nå!
Schibsted forlagene 2006
Oversettelse: Elisabeth W. Middelthon
Stedet er Kabul og året er 1973.
Den tolv år gamle gutten Amir ønsker å vinne den årlige drageturneringen forå gjøre sin far stolt. Hans venn Hassan lover å hjelpe til. Hassan er sønn av familiens tjener, og tilhører en mindre ansett folkegruppe. På turneringsdagen skjer det noe katastrofalt som gjør at guttene mister kontakten med hverandre.
Etter at Sovjetunionen innvaderer Afghanistan, flykter Amir og faren til USA, og det skal gå mange år før Amir reiser tilbake til hjemlandet.
Min mening: Godt språk (god oversettelse) og meget god fortellerkunst. Dette er en bok som må nytes i "en jafs", for den er umulig å legge fra seg før siste side er lest.
Cappelen Damm 2012
Originaltittel: Rooftops of Teheran
Oversettelse: Maria Øygarden
*****
I et middelklasse-nabolag i Irans (den gangen Persia) hovedstad Teheran, tilbringer 17 år gamle Pasha Shahed sommeren 1973 sammen med sin beste venn Ahmed. Dagene er fylt med latter og framtidsdrømmer.
Pasha elsker å lese bøker, og sammen med sin venn "Doktoren" diskuterer han forfattere og bøker de har lest. De leser "Opprørsk" litteratur, som Karl Marx og Darwin , og bøkene gjemmes godt. Det er straffbart bare å ha en slik bok i sin besittelse; frykten er å bli tatt av SAVAK- shaens hemmelige politi.
Ellers bærer Pasha på en stor hemmelighet; han er forelsket i nabojenta Zari som allerede er forlovet deres felles venn "Doktoren". Når Doktoren er bortreist på sommeren, er Pasha og Zari stadig mer sammen og vennskapet deres blir stadig sterkere.
Så blir Doktoren tatt av SAVAK, og Pasha kommer også i deres søkelys. De voldelige konsekvensene av dette får Pasha og hans venner til å virkelig innse hvilken mektig og grusom despot de lever under. Det leder Zari mot et forferdelig valg, et valg som for alltid vil komme til å plage Pasha.
Min mening: Boka gir et innblikk i persisk kultur, og hvordan deres hverdag ble påvirket av gamle tradisjoner, religion og en brutal diktators styre. Historien kaller på både latter og tårer, forteller om gryende kjærlighet, inderlig hat og den dypeste fortvilelse. Dette er fortellerkunst på sitt aller beste!
Dette er en bok som rørte meg. Sterk lesning.
Bazar forlag 2011.
Oversettelse: Elisabeth Bjørnson
*****
Under restaureringen av fyret Pater Noster på den lille øya Hamneskär utenfor Marstrand dukker det opp et lik. Liket har ligget innmurt i potetkjellerne i mer enn 40 år. Karin Adler ved kriminalpolitiet i Gøteborg blir tilkalt.
En giftering på liket og en liste over savnede personer er det eneste de har å gå etter. Hvem er den drepte mannen og hvorfor er han murt inne?
Samtidig får den pensjonerte kapteinen Putte, som bor i Marstrand, et brev som leder ham til et modellskip han har i biblioteket sitt. I dette skipet finner kan et ark med et nedskrevet vers. Dette viser seg å være et skattekart for de som klarer å tyde verset.
Det har i alle år versert historier i lokalmiljøet om gullbåtene; de som fraktet stjålet jødisk gull fra Norge til Tyskland under krigen. Kan disse historiene være sanne?
Politiet nøster etter hvert opp en tragisk historie som går tilbake til 1960-årene og helt til den andre verdenskrig.
Min mening: dette er Rosmans debutroman, og den første i serien om Karin Adler som kriminaletterforsker.
Jeg må si at denne boka var et friskt pust i krim-bok-verdenen. Hun blir sammenlignet med Camilla Läckberg, og jeg må si hun går henne en høy gang!
Godt språk, god flyt i historien og overraskelser er det mange av! Dette var bra! Gleder meg til å lese flere bøker fra Rosman :)
Utgitt på Juritzen forlag 2012
Oversettelse: Hilde Sophie Plau
Den elleve år gamle jenta Juana Garcia sitter på et bord i blikkskuret med lillesøsteren sin i armene. Vannet står høyt over gulvet og moren har gått etter hjelp. Juana er sulten og tørst, fryser og kjemper mot søvnen. . . Da moren vekker henne er armene hennes tomme. I vannet under bordet, finner de babyen, men da er det allerede for sent.
Tragedien oppløser familien. Faren
reiste til California for å søke arbeid etter den store tragedien. Moren blir igjen sammen med Juana og gjør sitt beste for å skape et liv for dem, og venter hele tiden på livstegn fra faren.
Da Juana er fjorten år, reiser hun mot "el orto lado" - den andre siden av fjellene, for å lete etter faren som aldri lot høre fra seg.
Min mening: Historien forteller om hvor langt et menneske kan være villig til å gå for å hjelpe seg selv og sine kjære til et bedre liv. Og den forteller også om hvor galt det kan gå hvis man tross sine anstrengelser, bare møter ny motstand. En tankevekkende, trist og sterk fortelling. Jeg påstår at alle har godt av å lese denne historien.
Utgitt på Juritzen forlag i 2011.
Bearbeidet for bokutgivelse av Katrine Bjerke Mathisen
Kai Zahl har hele livet slåss for at psykisk utviklingshemmede skal synes og aksepteres som alle andre. Hans enkle, musikalske oppfinnelse og gruppen Dissimilis har forbedret livene til psykisk utviklingshemmede over hele verden.
Så står Kai Zahl selv overfor store utfordringer i livet. Nylig ble det oppdaget at han har en genfeil. Denne feilen førte til at hans sønn Børge ble psykisk utviklingshemmet, mens hans datter ikke ble "berørt" av denne genfeilen. Hva med familiens neste generasjon? Er det riktig å velge bort barn som kan bli født med utviklingshemninger? Hvordan skal foreldre forholde seg til foster med arvelige sykdommer?
Min mening: en sterkt engasjert og engasjerende bok om hvordan det er å være pappa til et barn med særskilte behov. Åpne og ærlige tanker, som jeg vil tro det har kostet å skrive ned. En sterk bok. Må bare leses.
Utgitt på Kagge forlag 2013.
Oversettelse: Tiril Theresa Myklebost
Et eldre par står sammen med sitt barnebarn og venter på yachten som kommer inn mot Reykjaviks havnebasseng. Båten kommer fra Lisboa, og deres sønn Ægir, svigerdatteren Lara og barnebarna Arna og Bylgja har vært med på overfarten. Så viser det seg at det ikke er mennesker ombord, mannskapet på tre er sporløst forsvunnet sammen med den lille familien. Ingen av livbåtene er sjøsatt og alt ser ut som normalt ombord. Hva har egentlig skjedd?
Ægirs foreldre oppsøker advokat Tòra Gudmundsdòttir for å få hjelp til å få utbetalt livsforsikringen Ægir og Lara hadde. Og hva skal de gjøre med minstejenta? Er de for gamle til å få omsorgsretten til sitt 2 år gamle barnebarn?
Min mening: Dette er bok nr. 4 som har med advokat Tòra som hovedperson. Jeg liker hennes karakter og humor i den ellers så dystre rammen. Kunne gjerne "sett" mer til hennes liv utenom jobben som advokat, uten at det hadde forringet historien på noen måte (tror jeg).
Ellers er dette en mørk og dyster fortelling, og enkelte ganger gikk det kaldt nedover ryggen på meg mens jeg leste. Pledd og god belysning er å anbefale :) Dette er en historie som kan virke helt urealistisk, men som viser seg å ikke være det allikevel...
Velskrevet og med godt språk (god oversettelse).
Dette er nok et mesterverk fra Yrsa Sigurdardòttir :)
Ei bok som er vanskelig å legge fra seg !
Utgitt på Gyldendal 2012.
Oversettelse: Kari Bolstad
Jan Hauger kommer flyttende til en liten by for å jobbe i en barnehage tilknyttet et sykehus, Sankta Patricia, som er en høy-sikkerhets anstalt for psykisk syke kriminelle. Barnehagen er et tilbud til pasientenes barn. En av Jans oppgaver blir å følge barna til og fra besøk hos foreldrene på sykehuset, via en underjordisk gang.
Jan Hauger søkte ikke jobb på dette stedet helt tilfeldig. . .
Min mening: Dette skal være en psykologisk triller, men jeg synes den var kjedelig. Beklager. . . her var det verken spenning eller overraskelser, spør du meg.
