Jeg er typen som alltid tar en titt når det er bøker på salg. Denne debut-romanen kom jeg over da den var på salg hos Notabene nå i påsken. (Utgitt på Cappelen Damm i 2009) Forfatteren selv er halvt tysk og har jødiske aner.
Det jeg leste på omslaget, fikk meg til å ville lese boka:
Anna Schlemmer har i 50 år nektet å fortelle om opplevelsene sine i Tyskland under 2. verdenskrig. Hun og datteren hennes Trudy bodde i en liten landsby ikke langt fra konsentrasjonsleiren Buchenwald, og Trudy var bare tre år gammel da hun og moren ble reddet av en amerikansk soldat og ble med ham hjem til Minnesota.
Som voksen er Trudys eneste minne fra fortiden et gammelt fotografi som viser en liten familie: Anna, Trudy og en nazioffiser. Trudy, som nå er professor i tysk historie, begynner å grave i fortiden for å finne svar.....
Historien er inndelt i kapitler som vekselvis forteller Annas historie fra 1939 til 1997 og Trudys søken etter svar på 1990-tallet.
Jeg synes denne boka tar opp mange ulike problemstillinger på flere nivåer. Spørsmål om skyld og skam..... hvordan kunne "vanlige" tyskere se på det som skjedde i og rundt konsentrasjonsleiren uten å gjøre noe? ..... kollektiv samvittighet eller manglende sådan?.... hvor mye av deg selv er du villig til å ofre for det du tror på?..... hvor mye kan man egentlig tåle for å overleve? ...... hvor langt er du villig til å strekke deg for å redde ditt barn?... kan man noen gang bli kvitt nedarvet skam og skyldfølelse?
Boka er lettlest og utrolig god på sin måte, synes jeg. Vanskelig å legge fra seg :) Slutten overrasket meg litt...
Anbefaler jeg boka? Ja, så klart !
søndag 1. mai 2011
mandag 25. april 2011
En mann med lite ansikt - HeleneTursten
Helene Tursten er en svensk forfatter som fortjener mere positiv omtale enn hva jeg har sett rundt forbi. Jeg kom tilfeldigvis over den første boka hennes på biblioteket for mange år siden, og har siden den gang ventet på hver nye bok. Hovedpersonen i bøkene er Irene Huss, kriminalbetjent i Gøteborg. Leseren får del i både hennes arbeid og hennes familie.
En mann med lite ansikt er bok nummer 7 som har kommet på norsk.
To politibetjenter er innom et gatekjøkken i løpet av sin kveldsvakt, og får beskjed om at en BMW er stjålet. Plutselig kommer BMW-en i full fart forbi gatekjøkkenet. De tar opp jakten og blir vitne til at BMW-en kjører ned en fotgjenger. Politiet setter inn flere ressurser og finner et spor som leder den til en gammel jordkjeller.... der gjør de et makabert funn....
Hvem er den drepte fotgjengeren?
Hva fant de i jordkjelleren?
Jakten på en eller flere drapsmenn fører Irene Huss og hennes kolleger inn i en verden hvor hvor et menneskeliv er null verd - sexslaveri, en virksomhet med forgreininger langt ut over Sveriges grenser.
Denne boka er minst like bra som de seks foregående, og jeg kan anbefale alle sammen! Lettleste og spennede bøker alle sammen!
Den som er litt hekta på krim også på TV og DVD, har kanskje fått med seg at de seks første bøkene er filmatisert. De gikk på TV for en tid tilbake.
De seks første bøkene er:
* Tatovert torso
* Den knuste tanghesten
* Nattrunden (litt usikker på den norske tittelen)
* Glassdjevelen
* Ild-dansen
* Gullkalven
En mann med lite ansikt er bok nummer 7 som har kommet på norsk.
To politibetjenter er innom et gatekjøkken i løpet av sin kveldsvakt, og får beskjed om at en BMW er stjålet. Plutselig kommer BMW-en i full fart forbi gatekjøkkenet. De tar opp jakten og blir vitne til at BMW-en kjører ned en fotgjenger. Politiet setter inn flere ressurser og finner et spor som leder den til en gammel jordkjeller.... der gjør de et makabert funn....
Hvem er den drepte fotgjengeren?
Hva fant de i jordkjelleren?
Jakten på en eller flere drapsmenn fører Irene Huss og hennes kolleger inn i en verden hvor hvor et menneskeliv er null verd - sexslaveri, en virksomhet med forgreininger langt ut over Sveriges grenser.
Denne boka er minst like bra som de seks foregående, og jeg kan anbefale alle sammen! Lettleste og spennede bøker alle sammen!
Den som er litt hekta på krim også på TV og DVD, har kanskje fått med seg at de seks første bøkene er filmatisert. De gikk på TV for en tid tilbake.
De seks første bøkene er:
* Tatovert torso
* Den knuste tanghesten
* Nattrunden (litt usikker på den norske tittelen)
* Glassdjevelen
* Ild-dansen
* Gullkalven
mandag 4. april 2011
Gutten i kofferten - Kaaberbøl og Friis
Nina Borg finner en liten gutt i en oppbevaringsboks på jernbanestasjonen i København. Hvem er gutten og hvorfor befinner han seg der han gjør? Det blir noen hektiske og farlige dager for Nina Borg innen gåten får en løsning... Historien foregår både i Danmark og i Litauen.
Jeg synes denne boka er lettlest og har godt språk. Ideen i boka er ganske så genial, men ikke på langt nær så spennende som jeg hadde forventet meg. Lene Kaaberbøl har tidligere skrevet mye fantasy for barn, og forventningene mine til henne som forfatter var derfor stor. Men boka er så absolutt les-verd!
Jeg synes denne boka er lettlest og har godt språk. Ideen i boka er ganske så genial, men ikke på langt nær så spennende som jeg hadde forventet meg. Lene Kaaberbøl har tidligere skrevet mye fantasy for barn, og forventningene mine til henne som forfatter var derfor stor. Men boka er så absolutt les-verd!
fredag 25. mars 2011
Lik - Tana French
Dette er bok nummer to av Tana French som er utgitt på norsk.
Ei ung jente blir funnet drept. Hun er prikk lik etterforsker Cassie, men det er ikke henne. Offeret er Cassies dobbeltgjenger, og hun bærer en ID med navnet Lexie, et alias Cassie har brukt mens hun jobbet under-cover.
Hvem er denne jenta egentlig? Hvorfor ble hun drept? Hvem drepte henne?
Cassie blir sendt under-cover for å finne ut av dette...
Boka er velskrevet med en stor porsjon humor og flotte personskildringer, og det er ikke tvil om at det er en spennende problemstilling! Men jeg synes at boka med fordel kunne vært kortet ned til 1/3,minst! Mange og lange dialoger ga meg lyst til å hoppe over en side eller tre, og om jeg hadde gjort det hadde jeg ikke gått glipp av noe som helst!
Om jeg vil anbefale boka? Ja, boka er god, men også det jeg vil kalle "langdrøy" - men jeg måtte jo lese den ferdig for å få svar på de spørsmålene som boka stilte ;)
Ei ung jente blir funnet drept. Hun er prikk lik etterforsker Cassie, men det er ikke henne. Offeret er Cassies dobbeltgjenger, og hun bærer en ID med navnet Lexie, et alias Cassie har brukt mens hun jobbet under-cover.
Hvem er denne jenta egentlig? Hvorfor ble hun drept? Hvem drepte henne?
Cassie blir sendt under-cover for å finne ut av dette...
Boka er velskrevet med en stor porsjon humor og flotte personskildringer, og det er ikke tvil om at det er en spennende problemstilling! Men jeg synes at boka med fordel kunne vært kortet ned til 1/3,minst! Mange og lange dialoger ga meg lyst til å hoppe over en side eller tre, og om jeg hadde gjort det hadde jeg ikke gått glipp av noe som helst!
Om jeg vil anbefale boka? Ja, boka er god, men også det jeg vil kalle "langdrøy" - men jeg måtte jo lese den ferdig for å få svar på de spørsmålene som boka stilte ;)
søndag 6. februar 2011
Meg eier ingen - Åsa Linderborg
Mange har sikkert lest denne boka, eller hørt om den. Forfatteren Åsa Linderborg har også gjort intervju i programmet " Viggo på lørdag" på NRK1. Og det var nettopp dette intervjuet som gjorde at jeg ville lese boka.
Hun forteller om sine barneår sammen med faren sin etter at moren flyttet fra dem da hun var 4 år. Faren jobber som herder på metallverket på stedet, og mye av hans identitet og stolthet er nettopp dette.
Han legger sin stolthet i å ha en velstelt leilighet, fin blomsterkasse på balkongen, være den første som henger opp stjerna i vinduet i adventstiden, samtidig som det ikke fantes såpe og tannkrem på badet. Hva skulle han med det så lenge han ikke vasket verken seg eller datteren?
Han setter henne av i mørket utenfor barnehagen så hun kan vente der til de åpner.
Hun må være med ham på jobb om natta da han må jobbe overtid, men hun må love å ikke fortelle det i barnehagen.
Alkoholen tar stadig mer plass i hans liv etter at han ble alene med omsorgen for Åsa. På tross av alt dette, synes Åsa at han er verdens beste pappa.
Hun forteller om dyp kjærlighet til faren sin, samtidig som hun skammer seg veldig over ham. Hun forsvarer hans verdighet overfor familien, samtidig som hun og faren er helt avhengig av hjelp fra dem for å kunne klare seg. Det er til hans foreldre og søsken de går for å spise når det ikke er penger til mat, og dit de bærer skittentøyposene fordi de ikke har vaskemaskin i leiligheten.
Da Åsa blir 14 år, kommer hun til et punkt hvor hun ikke orker mer, og flytter til sin mor og hennes nye familie. Hun føler en fryktelig skam over faren sin, og har i perioder veldig liten kontakt med ham.
Vi følger henne til hun er voksen, har stiftet familie, har tatt en doktorgrad i historie og til faren dør.
Som leser sitter jeg igjen med mange spørsmål. Det er jo hevet over en hver tvil at dette er omsorgssvikt i stor stil.
Hvordan kunne moren reise fra datteren ?
Hvordan kunne hun se på hvordan det fungerte eller snarere ikke fungerte, og allikevel la Åsa fortsette å bo hos faren?
Hvor var barnehage, skolefritidsordning og skole? Så de ikke at Åsa trengte mer enn en kjærlig far?
Dette er en utrolig sterk fortelling. Mer er det egentlig ikke å si enn at denne boka burde alle lese!
Hun forteller om sine barneår sammen med faren sin etter at moren flyttet fra dem da hun var 4 år. Faren jobber som herder på metallverket på stedet, og mye av hans identitet og stolthet er nettopp dette.
Han legger sin stolthet i å ha en velstelt leilighet, fin blomsterkasse på balkongen, være den første som henger opp stjerna i vinduet i adventstiden, samtidig som det ikke fantes såpe og tannkrem på badet. Hva skulle han med det så lenge han ikke vasket verken seg eller datteren?
Han setter henne av i mørket utenfor barnehagen så hun kan vente der til de åpner.
Hun må være med ham på jobb om natta da han må jobbe overtid, men hun må love å ikke fortelle det i barnehagen.
Alkoholen tar stadig mer plass i hans liv etter at han ble alene med omsorgen for Åsa. På tross av alt dette, synes Åsa at han er verdens beste pappa.
Hun forteller om dyp kjærlighet til faren sin, samtidig som hun skammer seg veldig over ham. Hun forsvarer hans verdighet overfor familien, samtidig som hun og faren er helt avhengig av hjelp fra dem for å kunne klare seg. Det er til hans foreldre og søsken de går for å spise når det ikke er penger til mat, og dit de bærer skittentøyposene fordi de ikke har vaskemaskin i leiligheten.
Da Åsa blir 14 år, kommer hun til et punkt hvor hun ikke orker mer, og flytter til sin mor og hennes nye familie. Hun føler en fryktelig skam over faren sin, og har i perioder veldig liten kontakt med ham.
Vi følger henne til hun er voksen, har stiftet familie, har tatt en doktorgrad i historie og til faren dør.
Som leser sitter jeg igjen med mange spørsmål. Det er jo hevet over en hver tvil at dette er omsorgssvikt i stor stil.
Hvordan kunne moren reise fra datteren ?
Hvordan kunne hun se på hvordan det fungerte eller snarere ikke fungerte, og allikevel la Åsa fortsette å bo hos faren?
Hvor var barnehage, skolefritidsordning og skole? Så de ikke at Åsa trengte mer enn en kjærlig far?
Dette er en utrolig sterk fortelling. Mer er det egentlig ikke å si enn at denne boka burde alle lese!
Abonner på:
Innlegg (Atom)