Utgitt på Juritzen forlag i 2011. Oversettelse: Sidsel Mellby
Jentebabyer har ingen verdi på landsbygda i India, og da Kavita føder en datter, dreper mannen hennes barnet. Noen år senere føder Kavita ei jente til, og trygler ektemannen om å få ha barnet hos seg bare en eneste natt. Den natten får hun hjelp av sin søster og bringer datteren til et barnehjem i nærmeste by.
I USA vokser ei jente, Asha, opp hos sine adoptivforeldre. Hun har en trygg barndom hos kjærlige foreldre, allikevel er hun nysgjerrig på sitt fødeland. Hun reiser til derfor til India for å finne sin bakgrunn.
Historien strekker seg over 20 år og fortelles av begge mødrene og datteren de deler.
Min mening: forfatteren har en fantastisk fortellerevne. Dette er en slik bok som jeg ønsket at aldri skulle ta slutt. Forfatteren fører leseren inn i en verden av følelser og kontraster; -tar opp mange sider ved adopsjon, på både godt og vondt. -Skildrer India og de ulike miljøene der så godt at jeg nesten kjente lukten av de sterkt krydrede matrettene og stanken fra slummen i Mumbai, føler smerten ved å ikke kunne føde et barn, smerten ved å miste et barn og den opp-rømte gleden og takknemligheten over å ha sitt adoptivbarn i armene.
Dette er ikke en bok man bare leser, dette er en bok man opplever. Anbefales på det sterkeste.
