Etter oss - Gunn Marit NIsja

Bildet lånt fra Adlibris.no

Cappelen Damm 2017

Ingrid sitter igjen som enke etter Arvid etter mange års ekteskap. Hun har et anstrengt forhold til de to døtrene som er voksne og lever sine egne liv.Det har gått mer enn 40 år siden hun sluttet på folkehøgskole og sa ha det til sine venner. Nå tar hun opp igjen kontakten med de tre venninnene som sto henne nærmest – de som lovte hverandre å alltid holde kontakten. Er det lett å fortsette der man slapp for 40 år siden?   Hun tenker mye tilbake på året hun tilbrakte på folkehøgskole, og historien går vekselvis fra nåtid og tilbake til 1967 og Lundavang Folkehøgskole. Dette synes jeg gjorde historien springende og litt lite sammenhengende.
 Jeg opplever dette som en sår og trist historie, om Ingrid som faller inn i en «empty nest»-depresjon, og føler sorg over at ingen har bruk for henne lenger. Hva har vel hun å leve for nå? 

Jeg synes det vises lite varme mellom personene, det være seg hennes egne døtre, barnebarnet eller de gamle vennene hennes.

Nisja er flink til å beskrive relasjoner mellom mennesker, også der relasjonene er anstrengte og usikre. Troverdige dialoger og godt språk, og det mye å lese mellom linjene som alltid. Dette mener jeg er hennes styrke. Litt treg framdrift i historien, og ga meg ikke den «må bare lese en side til» - følelsen.Jeg synes ikke dette er Nisjas beste roman, men vil allikevel anbefale den. Det noe ved romanen som fanger meg.

Dødens disippel - Hjort - Rosenfeldt

Bildet lånt fra adlibris.no

Originaltittel: Lärjungen (2011)
Oversettelse: Håvard Syvertsen

Norsk utgave: Aschehoug forlag 2012

Dette er bok nummer om Sebastian Bergman, den sexavhengige og traumatiserte kriminalspoykologen.
En serie med uhyggelige drap på kvinner finner sted over en kort tidsperiode i Stockholmstraktene. Alle drapene er av seksuell karakter, og alle bærer "signaturen" til Edward Hind, en seriemorder som Sebastian Bergman fikk sperret inne for 15 år siden, og som fortsatt sitter inne. Finnes det en copy-cat?
Etterhvert skjønner Sebastian at drapene angår ham selv, på en helt spesiell måte. 

Min mening: Første bok i serien var god, men jeg synes denne er bedre. Her starter det med et stort pang, og siden smeller det jevnt og trutt. Romanen er veldig handlingsmettet, og umulig å legge fra seg. Den er grotesk og spennende til siste slutt. En godt komponert kriminalroman. 
Jeg ser allerede etter andre bok, at disse bøkene med fordel kan leses i kronologisk rekkefølge. Jeg gleder meg til fortsettelsen! 

Mannen som ikke var morder - Hjorth Rosenfeldt

Bildet lånt fra adlibris.no

Orignaltittel: Det fördolda (2010)
Oversettelse: Håvard Syvertsen

Norsk utgave: Aschehoug forlag 2016

Hans Rosenfeldt er bl.a. kjent som mannen bak den populære svensk/danske tv-serien BROEN. 

Sammen med kollega Michael Hjort har de skapt karakteren Sebastian Bergman. En sexmisbrukende og traumatisert kriminalpsykolog. Sebastian er lynede intelligent, men også særs arrogant og porvoserende overfor sine kollegaer. 
I denne første boka "mannen som ikke var morder" forsvinner en gutt på 16 år. Rømt til Stockholm, sier politiet. Men så finner de ham i et tjern utenfor byen. Med hjertet skåret ut av kroppen.....

Min mening: En velskrevet, stram og godt komponert kriminalroman. Godt språk, men jeg savner flere små humoristiske stikk innimellom for å myke opp språket litt. En stram historie hvor ingen små detaljer er tilfeldige. Man ser sammenhengen til slutt, og jeg må innrømme at jeg ikke skjønte hvem som var morderen før helt på slutten. 
Spennede, litt avhengighetsskapende roman. Du vet: skal bare lese ei side til før jeg slukker lyset...... og plutselig har det gått en time og mange sider til. 
Liker du god krim, er det bare å prøve denne. Det er stor sjanse for at du vil like den!

Alltid på en søndag - Edward Kelsey Moore

Originaltittel: The Supremes at earls all-you-can-eat
Norsk utgave: Cappelen  Damm 2015
Oversettelse: Benedicta Windt-Val



Barbara Jean, Odette og Clarice har vært bestevenner siden de gikk på skolen sammen på 1960-tallet i Indiana. Over iste og pekanpai holder trioen sammen gjennom livet, førti år med gleder og sorger, opp og nedturer. 
De møtes alltid over god mat og frisk sladder, alltid ved sammen bord på "Spis så mye du orker" . 

Min mening: Dette var ei bok jeg ikke hadde store forventninger til. Ikke kjente jeg forfatteren og ikke var jeg klar for mer feel-good søl. Men så var det noe som fanget oppmerksomheten min: boka ble sammenlignet med Barnepiken av Kathryn Stockett. Da måtte jeg gi den en sjanse. 
Boka rørte meg på mange måter, men det som er gjennomgripende er kjærligheten og omsorgen disse damene omgir seg med, selv om det innimellom blåser på toppene. Jeg lo mye, humra enda mer og noen ganger hang tårene i øyekroken. 
Godt språk og med en varme og humor som ikke kan beskrives; den må oppleves!