Familieanliggender - Rohinton Mistry

Norsk utgave: Aschehoug Forlag 2008
Oversettelse: Thorleif Sjøgren-Erichsen

*****

Forfatteren tar leseren med til Bombay på 1990-tallet. Hovedpersonen Nariman Vakeel er parsi, 79 år gammel og enkemann. Han har fått Parkinsons sykdom på sine gamle dager, og bor i en nedslitt leilighet sammen med sine to stebarn Coomy og Jal. Da Nariman en dag går tur alene, faller han og brekker ankelen. Coomy føler at alt faller på henne, og synes at Narimans biologiske datter, Roxana, også bør ta ansvar for pleie av faren. Hun og Jal får derfor sendt stefaren til Roxana og hennes familie. Hun bor i en liten leilighet sammen med mannen sin og deres to barn. Det blir et dramatisk vendepunkt i familien da de må overta omsorgen for Nariman. Familien blir satt på harde prøver, men det kommer også noe positivt ut av det. . . .
Min mening: dette er den andre boka  jeg leser av denne forfatteren. Den første jeg leste var "Balansekunst", og den imponerte meg stort. Derfor var forventningene store til denne boken også. Dessverre må jeg si at jeg ble litt skuffet. Men det betyr ikke at boken ikke var bra. Det er en detaljert fortelling om denne familien og det samfunnet de lever i. Mistry er en forteller av de store, og med hans skildringer blir selv de mest banale historier leseverdige. Alt i alt en god leseopplevelse, men hvis jeg skulle anbefale noen å lese Mistry, ville jeg anbefalt "Balansekunst" først. 

Balansekunst - Rohinton Mistry

Utgitt på Aschehoug forlag 2004 (første norske utgave i 1997)
Oversettelse: Thorleif Sjøgren-Erichsen
I boka blir vi kjent med syersken Dina Dalal, skredderne Ishvar og Omprakash og studenten Maneck, og en drøss med andre bipersoner. Historien utspiller seg i Bombay, og vi får et
innblikk i Indias nære fortid, fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden i 1975. Boka skildrer virkeligheten i India på godt og vondt; den er både brutal og sterk, og vakker og fargerik. 
Min mening: Fantastisk fortellerkunst, som levendegjør mennesker og miljøer på en fortreffelig måte. Dette er en bok som gjør inntrykk og som jeg bærer med meg videre i livet. Denne boka må ikke bare leses, den må oppleves !