Menneskefluene - Hans Olav Lahlum

Cappelen Damm forlag 2010

******

Oslo 4.april 1968. Den tidligere statsråd og motstands-helten Harald Olesen blir funnet drept i sin egen leilighet på Torshov. Verken drapsvåpenet eller andre spor etter morderen er  å finne i leiligheten. 
Førstebetjent Kolbjørn Kristiansen, også kalt K2, mener at morderen må være en av beboerne i oppgangen. Han klarer imidlertid ikke å løse saken alene, men får hjelp av sin "rådgiver"; ei smart 18 år gammel professordatter ved navn Patricia Louise Borchmann. Hun sitter i rullestol og forlater sjelden hjemmet, så det er K2 som besøker henne for å drøfte problemene og gåtene de står over for. 
Olesens dagbøker med en rekke interessante notater blir funnet, og stadig flere spor peker tilbake mot okkupasjonsårene under 2.verdenskrig. Spørsmålet om hvem morderen er blir sterkt knyttet til spørsmålet om hvorfor mordet ble begått.
Menneskefluene er en kriminalroman, men samtidig en psykologisk og historisk roman fra en dramatisk tid i Norge. 

Min mening: det første som slo meg når jeg begynte å lese denne boken var at forfatteren skriver akkurat slik jeg har hørt ham prate i ulike TV-intervjuer. Spennende, eksentrisk og kanskje litt gammeldags i språkformen. Men for en kunstner med ord, og hvilken humor! 
I starten tenke jeg også at dette tegner til å bli en klassisk "Agatha Christie-roman", og på mange måter synes jeg den likner i oppbyggingen. Leseren blir kjent med et begrenset antall personer, og det er stort sett K2 som fysisk beveger seg mellom disse. Derfor synes jeg handlingen var litt kjedelig i starten, men det tok seg raskt opp og ble mer og mer spennende ettersom jeg slukte side etter side. Man merker at forfatteren er historiker, og han har med bakgrunn i fagkunnskap klart å lage en svært troverdig historie. Jeg tror ikke jeg har grunn til å betvile de historiske fakta som er flettet inn, nemlig :) 
Dette er virkelig en bok jeg kan anbefale!
Og lurer du på hva en menneskeflue er? Det gjorde jeg også; og svaret får du når du leser boken! Gled deg!

Når himmelen faller ned - Jennifer Cody Epstein

Front forlag 2013
Oversettelse: Benedicta Windt-Val

Det er under annen verdenskrig; Yoshi, ei jente på femten år, bor i Japans hovedstad, Tokyo. En kveld hun er på vei hjem, bomber amerikanerne byen. På svært kort tid er halve byen utslettet og flere tusen japanere drept. 
Yoshis liv og skjebne nøstes sammen med tre amerikanere. Dette er historien om den skjebnesvangre skaden fiender kan påføre hverandre, og om hvordan de kan finne tilbake til hverandre.
Min mening: jeg hadde ganske høye forventninger til denne romanen etter å ha lest "Maleren fra Shanghai", og jeg ble nok litt skuffet. Boka er bra, men jeg synes den var litt for rotete i forhold til de ulike årstallene,stedene og personen og jeg synes det var litt vanskelig å holde tråden. Jeg måtte stadig tilbake og se på by, årstall og person-navn for å "nøste" i historien. Og jeg synes personenes relasjon til hverandre delvis var søkt og lite troverdig. Så alt i alt var ikke dette noen "høydare", synes jeg.