Viser innlegg med etiketten Samfunn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Samfunn. Vis alle innlegg

fredag 9. september 2011

Aldri alene - Lori Lansnes

Originaltittel: The girls
Utgitt på norsk på juritzen forlag as, 2010.
**********
Rose er 29 år og har aldri tilbrakt et minutt borte fra sin tvillingsøster Ruby. Hun har aldri vært helt alene eller hatt en privat samtale. Likevel har hun aldri sett sin søster i øynene.
Som dere sikkert skjønner er det her snakk om siamesiske tvillinger. Rose er den som bestemmer seg for å skrive bok om sitt liv. Det blir en fortelling om familie, hverdager, vilje, samhold, forelskelse og unge liv. 
Jeg synes forfatteren har sett på og skildrer livet til siamesiske tvillinger med kjærlighet og humor. Mange dagligdagse situasjoner som man vanligvis ikke tenker over, blir en helt annen opplevelse når man alltid er to om å dele dem, og man ikke har mulighet til å velge bort samværet. Dette synes jeg er en bok til å  både le og gråte av... og en bok som fikk meg til å tenke :)
Godt språk og lettlest bok. Kan så absolutt anbefales.

søndag 6. februar 2011

Meg eier ingen - Åsa Linderborg

Mange har sikkert lest denne boka, eller hørt om den.  Forfatteren Åsa Linderborg har også gjort intervju i programmet " Viggo på lørdag" på NRK1. Og det var nettopp dette intervjuet som gjorde at jeg ville lese boka.
Hun forteller om sine barneår sammen med faren sin etter at moren flyttet fra dem da hun var 4 år. Faren jobber som herder på metallverket på stedet, og mye av hans identitet og stolthet er nettopp dette. 
Han legger sin stolthet i å ha en velstelt  leilighet, fin blomsterkasse på balkongen, være den første som henger opp stjerna i vinduet i adventstiden, samtidig som det ikke fantes såpe og tannkrem på badet. Hva skulle han med det så lenge han ikke vasket verken seg eller datteren? 
Han setter henne av i mørket utenfor barnehagen så hun kan vente der til de åpner. 
Hun må være med ham på jobb om natta da han må jobbe overtid, men hun må love å ikke fortelle det i barnehagen.
Alkoholen tar stadig mer plass i hans liv etter at han ble alene med omsorgen for Åsa. På tross av alt dette, synes Åsa at han er verdens beste pappa. 
Hun forteller om dyp kjærlighet til faren sin, samtidig som hun skammer seg veldig over ham. Hun forsvarer hans verdighet overfor familien, samtidig som hun og faren er helt avhengig av hjelp fra dem for å kunne klare seg. Det er til hans foreldre og søsken de går for å spise når det ikke er penger til mat, og dit de bærer skittentøyposene fordi de ikke har vaskemaskin i leiligheten. 
Da Åsa blir 14 år, kommer hun til et punkt hvor hun ikke orker mer, og flytter til sin mor og hennes nye familie. Hun føler en fryktelig skam over faren sin, og har i perioder veldig liten kontakt med ham. 
Vi følger henne til hun er voksen, har stiftet familie, har tatt en doktorgrad i historie og til faren dør. 
Som leser sitter jeg igjen med mange spørsmål. Det er jo hevet over en hver tvil at dette er omsorgssvikt i stor stil. 
Hvordan kunne moren reise fra datteren ? 
Hvordan kunne hun se på hvordan det fungerte eller snarere ikke fungerte, og allikevel la Åsa fortsette å bo hos faren? 
Hvor var barnehage, skolefritidsordning og skole? Så de ikke at Åsa trengte mer enn en kjærlig far? 
Dette er en utrolig sterk fortelling. Mer er det egentlig ikke å si enn at denne boka burde alle lese!