På bokomslaget står det blant annet: " En aprildag i 2008 forsvinner en pensjonert marineoffiser, Håkan von Enke, under en av sine daglige spaserturer. Kurt Wallander, som fortsatt er politimann i Ystad, vet at det var noe som gjorde mannen urolig før han forsvant." Henning Mankell skriver godt som alltid. Språket flyter lett og variert, og det er en god oversettelse. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at dette er en oppsummering av Kurts liv og en avslutning på en bokserie om en "kjær" etterforsker. Dette er da også siste boka om Kurt Wallander. Historien fører leseren inn i fortellinger om den kalde krigen, spionasje og drap. Dette er en ganske så tynn historie; mye eringdringer og lite handling. Vi får høre mye (mest?) om Kurt, hans reduserte helse, hans frykt for å bli gammel og hans forhold til datteren og barnebarnet.Hvis du har lest de andre bøkene om Kurt Wallander, kan du ikke unnlate å lese denne også. Denne setter det endelige punktum for hans "liv og virke". Men som frittstående roman, syens jeg den var kjedelig. Og det er uvanlig til å være Mankell!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar