Det jeg leste på omslaget, fikk meg til å ville lese boka:
Anna Schlemmer har i 50 år nektet å fortelle om opplevelsene sine i Tyskland under 2. verdenskrig. Hun og datteren hennes Trudy bodde i en liten landsby ikke langt fra konsentrasjonsleiren Buchenwald, og Trudy var bare tre år gammel da hun og moren ble reddet av en amerikansk soldat og ble med ham hjem til Minnesota.
Som voksen er Trudys eneste minne fra fortiden et gammelt fotografi som viser en liten familie: Anna, Trudy og en nazioffiser. Trudy, som nå er professor i tysk historie, begynner å grave i fortiden for å finne svar.....
Historien er inndelt i kapitler som vekselvis forteller Annas historie fra 1939 til 1997 og Trudys søken etter svar på 1990-tallet.
Jeg synes denne boka tar opp mange ulike problemstillinger på flere nivåer. Spørsmål om skyld og skam..... hvordan kunne "vanlige" tyskere se på det som skjedde i og rundt konsentrasjonsleiren uten å gjøre noe? ..... kollektiv samvittighet eller manglende sådan?.... hvor mye av deg selv er du villig til å ofre for det du tror på?..... hvor mye kan man egentlig tåle for å overleve? ...... hvor langt er du villig til å strekke deg for å redde ditt barn?... kan man noen gang bli kvitt nedarvet skam og skyldfølelse?
Boka er lettlest og utrolig god på sin måte, synes jeg. Vanskelig å legge fra seg :) Slutten overrasket meg litt...
Anbefaler jeg boka? Ja, så klart !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar