Norsk utgave på Front Forlag 2012
Oversettelse: Tore Aurstad
*****
September 1919. Den tyve år gamle Tristan Sadler tar toget fra London til Norwich for å levere brev til Marian Bancroft.
Tristan kjempet sammen med hennes bror, Will, under første verdenskrig.
I 1917 skjedde det noe som gjorde at Will nektet å delta i krigshandlinger mer. Han ble skutt for forræderi og brakte samtidig skal over familien sin.
Brevene er ikke den egentlige årsaken til at Tristan vil møte Marian. Han bærer på en hemmelighet han ønsker å dele med henne, hvis han bare tør. . .
Da Tristan tenker tilbake, kommer minnene om et intenst vennskap med Will, som ga ham både glede, smerte og fortvilelse.
Min mening: Dette er en velskrevet, god bok med godt språk og en god historie. Dette er på en måte en "langsom" bok, hvor historien bygges opp av Tristans minner fra første verdenskrig, og hans samtaler med Marian etter krigen.
Boyne er fantastisk flink til å beskrive stemninger og følelser, og innimellom er det det som ikke blir sagt, som gjør sterkest inntrykk. Boka tar opp vanskelige spørsmål om tilhørighet og søken etter aksept og kjærlighet, foreldres krav og forventninger til sine barn og samfunnets krav til menneskene om å være A4. Samtidig forteller den om hvordan mennesker blir påvirket på ulike måter i og av ekstreme opplevelser og hendelser.
Men det jeg synes var aller tristest å tenke på når jeg leste denne boka, var at verden til dels har stått stille når det gjelder synet på homofile. Det som blir skildret i miljøet hundre år tilbake, kunne nok dessverre mange kjenne seg igjen i i dag. Derfor er denne boka sterk på flere plan.
Anbefales på det varmeste :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar