Utgitt på Cappelen Damm 2009. Originaltittel: The Blue Notebook
Oversettelse: John Erik Bøe Lindgren
**********
" Jeg heter Batuk. Jeg er en femten år gammel jente med rede i Common Street i Mumbai. Jeg har vært her i seks år, og har vært velsignet med skjønnhet og en blyant. Skjønnheten kommer iienfra. Blyanten satt bak øret til Mamaki Briila, som er sjefen min"
Dette er historien om ei lita jente som blir solgt av sine foreldre, til prostitusjon i Mumbai. I motsetning til sine søsken, lærte hun å lese og skrive. Dette er med på å gjøre dagene hennes i bordellet levelig etter at hun får skaffet seg en skrivebok og en blyant, og begynner å skrive dagbok.
Dette er en utolig godt skrevet bok, og det er nesten ikke til å tro at det er en mann som har skrevet det.... ikke fordi jeg ikke har tillit til mannlige forfattere, men fordi denne boka er så full av ei lita jenters følelser og tanker, skrevet på en så fantastisk fin måte.
Man kan bare tenke seg hvor forferdelig det kan være å bli solgt som barn, sviktet av de man stoler mest på; sine egne foreldre. Og livet som prostituert i en fattigslig, møkkete bordell....
Dette er en tankevekkende bok. En bok man ikke glemmer så lett.
**********
Forfatterens amerikanske royalties doneres til Det internasjonale senteret for savnede og utnyttede barn (www.icmec.org)
og Det nasjonale senteret for savnede og utnyttede barn (www.missingkod.com)
Dette er forfatterens debut-roman og kom ut på norsk første gang i 2007.
Fra omslaget: " En vakker solskinnsdag lekte 12 år gamle Adam Ryen i skogen sammen med de to vennene sine. Han så dem aldri igjen. Og man fant dem aldri, verken levende eller døde. Adam ble funneet med ryggen presset mot et tre og skoene fulle av blod.
Tjue år senere er Adam, eller Rob som han kaller seg nå, etterforsker i Dublin-politiet. Kollegene kjenner ikke hans bakgrunn som offer for en forbrytelse. Partneren hans er Cassie Maddox. Cassie og Rob får saken da en jente blir funnet drept på et steinalter midt i en arkeologisk utgravning. Først da de kommer til åstedet skjønner Rob at dette er det samme åstedet som der vennene hans forsvant den gangen for lenge siden. "
Dette er ei velskrevet bok, med gode personskildringer og masse humor til tross for at det er en thriller. Absolutt en lesverdig bok!
Et brutalt drap på en tidligere politimann avslører et omfattende og nådeløst mafianettverk i Oslos underverden. Den tidligere kommandosoldaten Abel Eik blir engasjert for å bistå politiet i den kompliserte etterforskningen og han har en helt spesiell interesse i saken; drapsofferet var som en bror for ham den gangen de to var jegere sammen i forsvaret. At den dreptes lille datter så faren bli drept, gjør også sitt til at Abel vil finne drapsmannen raskt.
Dette er langt i fra den beste boka jeg har lest,men det er en lettlest spenningsroman som egner seg godt til late strand-dager. OK historie, selv jeg synes den er litt i overkant overdrevet i "kamp-scener" ....kanskje litt guttebok?
Dette er bok nummer to av Linda Olsson. Den første har sikkert mange av dere lest; La meg synge deg stille sanger. Det var en fantastisk bok, og derfor gledet jeg meg stort til å lese den neste boka også. Men det er noe med forventninger, hvis de blir for store har jeg lett for å bli skuffet.
Taushetens konsekvenser handler om Adam Anker, komponist og fiolinist. Han bor på New Zealand. Han er opprinnelig fra Polen, og vokste opp i Sverige. Hans mor fortiet alt om hans barndom, og svarte aldri på hans spørsmål....
Adams eneste datter, Miriam, blir drept i en ulykke på New Zealand og hele hans verden går i grus. Han ønsker å finne ut mere om sin egen opprinnelse, og reiser til Europa, til Krakow og Stockholm. Etter hvert som han får kunnskap om sin egen fortid, kommer den dårlige samvittigheten hans overfor datteren mer og mer fram; han har aldri fortalt henne om moren hennes, og hun fikk aldri møte henne. Han kommer til at han gjorde den samme urett overfor sin datter Miriam, som hans mor gjorde overfor ham.
At det går an å skrive så fengslende om følelser, savn, kjærlighet, sorg og lengsel uten å bli patetisk og latterlig, er faktisk Olssons bok et bevis på. Jeg har veldig lett for å synes at det kan bli drepende kjedelig, og jeg må innrømme at det var partier i boka som med fordel kunne vært kortet ned noe. Men alt i alt var det en fengslende bok; en bok om sorgen og smerten ved å slippe den du elsker, en bok om fortielser og dyp sorg, en bok om hvilke arr de overlevende etter andre verdenskrig bærer med seg til graven.
Om det er en lesverdig bok? Ja, litt skuffet ble jeg, for jeg hadde en forestilling om at den skulle være litt mere "handlinsmettet" enn hva den faktisk var. Men lesverdig - ja, i aller høyeste grad :))
Jeg er typen som alltid tar en titt når det er bøker på salg. Denne debut-romanen kom jeg over da den var på salg hos Notabene nå i påsken. (Utgitt på Cappelen Damm i 2009) Forfatteren selv er halvt tysk og har jødiske aner.
Det jeg leste på omslaget, fikk meg til å ville lese boka:
Anna Schlemmer har i 50 år nektet å fortelle om opplevelsene sine i Tyskland under 2. verdenskrig. Hun og datteren hennes Trudy bodde i en liten landsby ikke langt fra konsentrasjonsleiren Buchenwald, og Trudy var bare tre år gammel da hun og moren ble reddet av en amerikansk soldat og ble med ham hjem til Minnesota.
Som voksen er Trudys eneste minne fra fortiden et gammelt fotografi som viser en liten familie: Anna, Trudy og en nazioffiser. Trudy, som nå er professor i tysk historie, begynner å grave i fortiden for å finne svar.....
Historien er inndelt i kapitler som vekselvis forteller Annas historie fra 1939 til 1997 og Trudys søken etter svar på 1990-tallet.
Jeg synes denne boka tar opp mange ulike problemstillinger på flere nivåer. Spørsmål om skyld og skam..... hvordan kunne "vanlige" tyskere se på det som skjedde i og rundt konsentrasjonsleiren uten å gjøre noe? ..... kollektiv samvittighet eller manglende sådan?.... hvor mye av deg selv er du villig til å ofre for det du tror på?..... hvor mye kan man egentlig tåle for å overleve? ...... hvor langt er du villig til å strekke deg for å redde ditt barn?... kan man noen gang bli kvitt nedarvet skam og skyldfølelse?
Boka er lettlest og utrolig god på sin måte, synes jeg. Vanskelig å legge fra seg :) Slutten overrasket meg litt...
Anbefaler jeg boka? Ja, så klart !
